- Bakgrunnen for det hele er utviklingsarbeid. Nord-Trøndelag fylkeskommune har sagt at vi skal drive med næringsutvikling, og vi ønsker å være en FOU-arena (FOU = forskning og utvikling). Det er viktig for alle parter at vi kan drive med forsknings- og utviklingsarbeid. Både for elever, ansatte og landbruksnæringa, sier rektor ved Mære landbruksskole Rolf Wensbakk.

Målet for prosjektet på Mære er smartere bruk av energi i landbruket. Kort fortalt vil man prøve å finne ut når det er mest gunstig for gården å bruke strøm fra egenprodusert solenergi. Eller sagt på en annen måte: - Er det mulig å tilpasse drifta på en bondegård etter sola? Prosjektet på Mære er et samarbeid mellom skolen, NTE (Nord-Trøndelag E-verk), Norsk landbruksrådgiving og Microsoft.

 

Arena for testing og demo

Jordbruket står i dag for 8,4 prosent av klimagassutslippene i Norge. Mære Landbruksskole ønsker å bidra til å bedre næringas klimaavtrykk.

- Noen må gjøre noe med dette. Vi er en såkalt ”grønn” skole, og her har vi ungdommer i alderen 16 – 19 år. Vi har jobbet med klimaarbeid mellom 15 – 20 år, og fra og med 2015 tok vi ekstra sats. Da etablerte vi klima- og energisenteret, og vi har fått penger over statsbudsjettet med en million kroner både i 2017 og i 2018. I tillegg har fylkeskommunen støttet prosjektet, både med investeringer og penger. Vi har gjort mange tiltak, og ett av disse er nå satsingen på solceller, forteller Tove Hatling Jystad. Hun jobber som utviklingsleder ved landbruksskolen på Mære.

- Hva går prosjektet ut på?

- NTE ønsket å jobbe med landbruk og solenergi, og vi ønsket å jobbe med solenergi for landbruket. Og det var bare tilfeldigheter som gjorde at vi møttes. Vår rolle er å være en arena for testing og demonstrasjon for prosjektet, mens NTE, WEN Energy AS (leverandør av solceller) og Norsk Landbruksrådgiving vil bruke dette som en utviklingsarena for sine produkter og sin rådgiving, sier Hatling Jystad.

Utviklingsleder Tove Hatling Jystad, og rektor Rolf Wensbakk ved Mære Landbruksskole

Solceller, data og internett

For å forske seg fram til en smartere bruk av solenergien får NTE hjelp av Microsoft Norge. De stiller med datamaskiner, og i prosjektet på Mære er det brukt en spesiell type soltak. Annenhver solcelleplate har en egen datamaskin koblet opp mot internett.

- Målet er å bygge opp en database som kan sette systemet i stand til selv å bestemme når strømbaserte apparater på gården skal starte. Og når er det mest økonomisk at apparatet tar energien fra soltaket på fjøset, eller fra nettet? spør Nils Aspaas som jobber med digitalisering og utvikling i NTE.

Tanken bak pilotprosjektet er at man kan holde forbrukstopper nede, ved at man produserer egen strøm i de periodene hvor gården også bruker mye strøm. Og for å få best mulig økonomisk styring på strømforbruket, må styringssystemet på gården ha en formening om hvordan energiproduksjonen på soltaket vil bli framover. Her vil data for værutvikling og solstråling på stedet der gården ligger være av stor betydning. Man vil også etter hvert se på mulighetene for å lagre energi fra soltaket i batterier, eller som varmt vann. Dette for å få en best mulig utnyttelse av solenergien.

 

Prøvekaniner

Solcelleanlegget på Mære ble montert i oktober 2017, og produksjonen av strøm går nå for fullt. Det er her snakk om 34 500 kWh (kilowattimer) per år, noe som tilsvarer det årlige strømforbruket i to eneboliger.

- Vi skal også ha med oss inntil 10 gårdbrukere. Mer enn hundre meldte sin interesse for prosjektet, og vi er nå i gang med å plukke ut de som skal være med. Disse vil så investere i solcelletak på sine egne gårder i løpet av inneværende år, og vi vil samle inn data og få erfaringer fra alle. Det hele handler om forbruk, produksjon og økonomi. Og vi håper på denne måten å gå opp vegen for de andre gårdbrukere, slik at dette blir vellykket for landbruket. Det blir viktig å finne ut hvilke produksjoner dette opplegget passer best for. Dette er kjempespennende, sier utviklingslederen på Mære.

- Hva betyr dette for skolen?

- Det er viktig med et mer klimasmart landbruk, og at vi kan ha en rolle i dette. Dette gjør det også mer interessant for elevene å være her. Vi tror også at dette er positivt for skolens omdømme. Det er viktig å holde kontakt med landbruksnæringa, og vi merker stor interesse for prosjektet. Både blant politikere og næringslivsaktører, sier rektor ved skolen. De håper også å kunne bruke prosjektet i undervisningen i realfag, både fysikk og matematikk.

Dersom dette pilotprosjektet på Mære og de utvalgte gårdbrukerne lykkes, kan resultatet bli en modell for å forhåndsberegne energistyringen i landbruket.