Kan kløver ha klimanytte?

Hvis grasprodusenter sår med 25 prosent kløver i engfrøblandingene, og reduserer nitrogengjødslinga med 10 kg per dekar, så får man like stor avling som eng uten kløver og reduserer klimaavtrykket. Dette mener økobonde Thomas Cottis i Hedmark.

Thomas Cottis, økologisk mjølk- og kjøttprodusent i Løten i Hedmark, ivrer for at flere skal se fordelen ved å bruke kløver i enga.

– Kløver er en fantastisk vekst, som gir god avling og godt fôr. Vi må bare legge forholdene til rette for at planta skal trives i enga, sier han.

Thomas Cottis forsøk med kløver

Redusert N-gjødsling

Den største klimaeffekten av kløver i enga, er det reduserte gjødselforbruket dette medfører.

– I konvensjonell eng brukes om lag 25 kg nitrogen per dekar og år. Ved å redusere gjødselmengden med 10 kg nitrogen per dekar vil kløveren tåle konkurransen fra grasartene og avlingen blir like god, mener Cottis som viser til forsøk ved Norges miljø- og biovitenskapelige universitet på Ås

Cottis mener at en reduksjon i gjødselstyrken på ti kg nitrogen, reduserer klimagassutslippet med om lag 100 kg CO2-ekvivalenter per dekar og år. 

- Det er en del variasjon i hvor mye lystgass det blir pr kg nitrogengjødsel fra jordet, i avrenning, og i utslipp av klimagasser ved produksjon av kunstgjødsel.

Som et snitt kan man si at en kg nitrogen spredt på jordet, gir utslipp på om lag fem kg CO2-ekvivalenter i form av lystgass. I tillegg kommer utslipp ved produksjon av gjødsel. Norsk mineralgjødsel har, ved hjelp av blant annet Yara sin gode renseteknologi, lave utslipp, men sammen med utslipp av energiproduksjonen mener jeg det er riktig å bruke fem kg CO2-ekvivalenter per kg nitrogen i kunstgjødselproduksjonen.

– I Norge er det 4,7 millioner dekar eng. Det er utvilsomt et stort potensial for kløver som klimatiltak, sier Thomas Cottis.

Seniorforsker i NIBIO, Håvard Steinshamn, har også tro på økt bruk av kløver som klimatiltak i landbruket.

- Bruk av kløver i eng kan ha en positiv klimagevinst ved redusert N-gjødslingsnivå. Kløver i fôret gir også høyere fôropptak og gjør at kua produserer mer melk, sier Steinshamn.

 

Agronomiske fordeler

– Kløver vil opprettholde avlingene og gir bedre kvalitet på fôret, forutsatt at vi får den til å trives, forteller gårdbrukeren.

For at kløveren skal trives, må man gjøre grep i dyrkingspraksisen utover kutt i nitrogengjødslinga.

– Kløver går ut over tid, slik at enga må fornyes etter fire til seks år. Ei ung eng gir større avling enn eldre eng, så et kortere omløp er en fordel på mange måter der forholdene ligger til rette for det. Kløver har samme krav til fornuftig høstetid og maskinbruk som grasartene, men kløver kan ikke såes senere enn 10 august for å overleve første vinteren, lyder rådene fra Cottis.

Klimagevinsten hentes inn uavhengig om det dyrkes rød- eller kvitkløver.

– Rødkløver opprettholder avlingsnivået. De nye høytvoksende kvitkløversortene gir nesten like stor avling, holder seg lengre i enga og tåler hardere håndtering enn rødkløver, sier Thomas Cottis.

Les mer om følgende emner:

Publisert:
Felleskjøpet logo_tine logo_bondelaget Nortura Norsk landbruksrådgiving
leaf-blue

Klimasmart landbruk

Postadresse: Norges Bondelag, PB 9354 Grønland, 0135 Oslo. Merk: Klimasmart landbruk