Gode resultater
Den unge bonden forsto hva han måtte gjøre for å få opp avlingene og øke inntjeningen. I 2014 gikk han i gang med å grøfte hele eiendommen.
Dave Eggum kan allerede slå fast at god drenering er forskjellen på kornavlinger på 200 kg og 600 kg per dekar – i tillegg til varierende vær.
– Året jeg overtok fikk jeg ikke sådd overalt. Etter grøftinga har jeg ikke avlingsnedgang der jeg ikke engang kom utpå tidligere. Der jeg grøftet i 2014 høstet jeg 550 kg vårhvete i fjor. I år sto havren tett og fin på samme arealet, og jeg har høstet over 600 kg på målet, forteller Eggum, som har 250 dekar vårhvete, 260 dekar havre og 80 dekar bygg.
Han poengterer betydningen av kapilærevnen, at fuktighet trekker opp i jorda over dreneringen i tørkeperioder. Tørken på forsommeren i år ville vært like ødeleggende som store nedbørsmengder.
Se videointervju med Dave Eggum i Bondebladet.
Interessert i agronomien
– Jeg hørte på folk rundt meg og vurderte å satse på dyr, men valgte bort dyra på grunn av usikkerheten med kortsiktig landbrukspolitikk. Dessuten er jeg mest interessert i agronomien i korndyrking. Jeg la også vekt på muligheten for å skaffe jobb og få inntekt utenfor gården. Tidligere var det betydelig grasproduksjon og salg av hestefôr på gården, men med dårligere grovfôrpriser har jeg økt kornarealet.
«Man kan bruke de samme pengene og være like dyktig agronom, men man får ikke resultater uten grøfting»
– Det var ingen vei utenom grøfting på 500 dekar bakkeplanerte jorder. Noe var delvis grøftet, men ikke så systematisk at resultatet var tilfredsstillende, sier Eggum, som fortsatt har litt gras som vekstskifte.
Grøfter for 2,5 mill.
Inkludert fjorårets innsats har han brukt nesten 2,5 millioner kroner på grøfting. Av dette utgjør grøftetilskudd 550 000 kroner, medregnet SMIL-midler til reparasjon av enkelte gamle grøfter.
Eggum understreker at grøftetilskuddet er et viktig tiltak for å øke kornproduksjonen.
– Man kan bruke de samme pengene og være like dyktig agronom, men man får ikke resultater uten grøfting. Det sier rådgiverne, og det har jeg erfart. Jeg regner med at investeringen i grøfter vil betale seg på halve driftstiden, og med plastrør regnes en driftstid for grøfter opp til 50 år.
Må vedlikeholdes
Dave Eggum understreker hvor viktig det er med spyling og vedlikehold.
– Jeg har et kjempestort nedbørsfelt gjennom eiendommen, hvor det ligger 1,5 km med 12 toms betongrør og 1 km med 9 toms rør. Det krever utløp til systemgrøfting, men den hadde bare en femtedels kapasitet.
– Vi kjørte kamerabil, men kameraet kom bare noen meter inn i ledningen. Da fikk jeg inn en fireakslet, tung tankbil og spylte opp ni lass fra de gamle rørene. Det viser at det viktigste er å reparere underveis. Bruker man 200 000 kroner på vedlikehold på 20 år, så trenger man ikke bruke to millioner på nye grøfter hvert 30. år, sier Dave Eggum, og oppfordrer andre bønder til å grøfte for å utnytte god leirjord. Men egentlig er grøfting nødvendig på alle jordtyper.
Denne artikkelen er skrevet av Lars Olav Haug og ble publisert for første gang i Bondebladet de 14. september 2016.