Effektiv varmegjenvinning gir klimagevinst

Det er nå snart 10 år siden Knut Storrø realiserte sin idé om en mer klimasmart løsning i kyllingfjøset.
 

- Systemet har virket som forventet, og til og med vel så det. Det hele er enkelt, det er lite behov for vedlikehold, og det skaper ikke nevneverdig ekstra arbeid med vasking. Prinsippet går i korte trekk ut på å la en varmepumpe trekke ut varmen i utgående ventilasjonsluft, for så å tilføre denne varmen igjen til gulvvarmesystemet, forteller Storrø som kun har gulvvarme som varmekilde i kyllingfjøset.
 

Uttrekket av varme skjer ved hjelp av to enkle varmevekslere som er montert under de to trinnløse utblåsningsviftene i himlingen. Varmevekslerne har Storrø bygd selv, med god hjelp fra avløseren sin.
 

Null CO₂ utslipp
 

- Såfremt strømmen jeg bruker er basert på norsk vannkraft (og det er den, så vidt jeg vet), så er klimagevinsten ved dette systemet stor. CO₂-utslippet mitt er jo null. Alternativet hadde vært å bruke fossilt drivstoff tilsvarende omkring 35 000 kg propan i året. Eller enda mer hvis jeg kun hadde hatt direktefyring i dyrerommet, poengterer Storrø.
 

Han anslår de totale energikostnadene (varme, lys, ventilasjon og tomfyring) til å være rundt 65 000 kroner per år. Med gassfyring hadde energiregninga vært på anslagsvis 175 000 i året, pluss strøm. Besparelsen blir med andre ord godt over 100 000 kroner årlig.
 

- Jeg er i det store og hele meget fornøyd. Og det jeg sparer, kan jeg jo prioritere til andre ting. En annen fordel er at det er null jobb med dette systemet, ettersom jeg ikke trenger å passe på å bestille gass før det blir tomt. Og strømregninga betaler jeg med autogiro, sier kyllingbonden fra Sør-Trøndelag.
 

Den varmepumpebaserte gulvvarmen gir i tillegg en ekstra bonus ved at strøbedet blir tørrere, og at varmebehovet blir mindre da varmen avgis i gulvet som kyllingen står og ligger på. I tillegg kommer bedre dyrevelferd som følge av mindre forekomst av sviskader på kyllingens tråputer.
 

Koster ikke all verden
 

Storrø anslår at hele systemet kostet til sammen omkring 250 000 kroner, pluss egeninnsats.

- Dette er ikke all verden. Siden dette er et lavtemperaturanlegg, valgte jeg å legge 20 centimeter isolasjon under hele gulvet, 25 i veggene og 30 i taket. Dette ga en merkostnad under bygging. Gulvvarmerørene ligger med 20 centimeters avstand, så det er noen kilometer med rør i gulvet. Disse rørene fikk jeg imidlertid en særdeles god pris på, forteller Storrø som har gjort alt arbeidet med legging av rør selv.
 

Varmepumpa på vel 30 kW kostet rundt 70 000 kroner, mens varmevekslerne kostet omkring 15 000 kroner til sammen.
 

- Hva ville andre alternativer kostet?

- Minst 500 000 kroner. Og alle de andre systemene jeg vet om er basert på direkte varmegjenvinning uten bruk av varmepumpe. De er også stort sett basert på at oppvarming før innsett og grunnfyring under innsett skjer med fossilt drivstoff. Jeg har ikke gass- eller oljefyring i det hele tatt.
 

Enkelt prinsipp
 

Bakgrunnen for at Storrø valgte denne løsningen er at det koster ganske mye å fyre i et kyllingfjøs. Spesielt om vinteren. Og jo mer man fyrer med gass eller olje, desto mer må man ventilere for å bli kvitt vanndamp og CO_2.  Det blir en ond sirkel, og ventilasjonssystemet må transportere store mengder varm luft ut av huset for å holde fukt- og CO₂-nivåene nede, og innenfor forskriftene.
 

- Jeg tenkte at det måtte finnes en måte å nyttiggjøre seg denne energien på. Så jeg satte i gang med å utvikle en løsning som var brukbar, som ikke kostet for mye, og som ikke ga nevneverdig ulempe og merarbeid. Det måtte også være enkelt, sier Storrø.

- Hva med vedlikeholdet?

- Det har så langt bestått i vasking av varmevekslerne, samt rense filtrene i varm- og kaldkursen til varmepumpa. Dette gjøres mellom hvert innsett i forbindelse med rengjøring. Alle tekniske installasjoner har en levetid, så også for dette anlegget. Jeg må derfor selvsagt påregne å skifte en sirkulasjonspumpe og andre ting ved behov. Men så langt har det ikke vært mye av dette.
 

Det hører også med til historien at Storrø jobber med en løsning som vil fungere i driftsbygninger uten gulvvarme, og som kan ettermonteres.