Klimasmart landbruk

I 2050 vil vi være 9 milliarder mennesker på jorda samtidig som klimaendringer utfordrer mulighetene for matproduksjon. Norge kan bli et internasjonalt foregangsland innen klimasmart matproduksjon.

FN’s klimapanel anslår at den globale matproduksjonen kan bli redusert med inntil to prosent hvert tiår, samtidig som behovet for mat øker med 14 prosent. Skal verdenssamfunnet ha mulighet til å øke matproduksjonen må alle tilgjengelige ressurser tas i bruk, og produksjonen må være tilpasset de naturgitte forholdene. Samtidig må fremtidens matproduksjon gjøres enda mer klimaeffektiv enn i dag.

Norsk jordbruk er i dag en av verdens mest klimasmarte matprodusenter. Som en av få næringer har jordbruket kuttet klimagassutslippene over flere tiår– med 5,3 % siden 1990. Viktige suksessfaktorer har vært systematisk og langsiktig avlsarbeid, god dyrehelse, fôrutvikling samt mer treffsikker gjødsling.

Dette har skjedd til tross for at det ikke har vært gjort et systematisk arbeid med klima som mål. Da avlsarbeidet startet for 80 år siden var det effektivisering og økt matproduksjon som sto på dagsorden - klimaeffektivitet ble en ”bonus”. Kontinuerlig forbedring, økt kunnskap og bedre teknologi vil bidra til ytterligere utslippsreduksjoner. Men for å sikre at næringen tar ut sitt fulle potensial til klimaforbedringer er det nødvendig med innsats som rettes spesifikt mot å klimaoptimalisere matproduksjonen.

Det er behov for mer kunnskap om klimaeffekt og tiltakskostnad for potensialet for klimaoptimalisering av norsk landbruk. Rapporten «Landbruk og klimaendringer» ble lansert i 2016 av et bredt sammensatt utvalg. Denne peker blant annet på potensialet innenfor:

  • Klimasmart ku: Kua vil aldri bli nullutslippsteknologi, men ny forskning viser at ved systematisk arbeid for å redusere ku-promp og ku-rap er kuttpotensialet opp mot 20 prosent av melkekua sitt totale klimagassutslipp. Dette tilsvarer om lag 350 000 tonn CO2-ekvivalenter eller årlige utslipp fra ca. 150 000 biler. Blant tiltakene som pekes på er økt kvalitet på grovfôret (gress lagret som silo/ rundballer), arbeid med avl, dyrehelse og økt fettandel i kuas fôrrasjon med 1-2 prosent. Flere av tiltakene krever forskning og utvikling blant annet innenfor avl og bærekraftig sammensetning av kraftfôr.

  • Fossilkutt i landbruket: Bruk av fossilt drivstoff i maskinpark (traktorer og lignende) og fossil oppvarming av bygg må fases ut og erstattes med fornybare alternativer. Tilsvarer om lag 360 000 tonn CO2.
  • Andre tiltak: Andre tiltak som drenering, utnytting av biogass, redusert matsvinn og mer effektiv gjødsling kan redusere de totale klimagassutslippene fra landbruket med 220 000 – 440 000 tonn CO2 ekvivalenter i året. Potensialet for utslippskutt er om lag 100 000 tonn CO2-ekvivalenter ekstra hvis man regner med økt jordvern og redusert nydyrking av myr.

Flere av tiltakene er basert på ny forskning eller som tidligere ikke har vært satt inn i en klimasammenheng. Dette gjelder for eksempel tiltak innen dyrehelse og avl. Utvalget konkluderer også med at det er behov for nye virkemidler for at sektorens potensial for utslippskutt skal bli realisert.

Les mer i rapporten «Landbruk og klimaendringer (PDF, 5MB)» 

Publisert:
Felleskjøpet logo_tine logo_bondelaget Nortura Norsk landbruksrådgiving
leaf-blue

Klimasmart landbruk

Postadresse: Norges Bondelag, PB 9354 Grønland, 0135 Oslo. Merk: Klimasmart landbruk