Landbrukets klimaplan

En hel næring står samlet om planen som viser hvordan landbruket skal kutte klimagassutslipp og øke opptaket av karbon fra 2021–2030. Gjennom åtte satsingsområder skal næringen gjøre landbruket mer klima- og miljøvennlig. Det første satsingsområde er klimakalkulatoren.

Dette er de åtte satsingsområdene kort oppsummert. Hele planen finner du her: https://www.bondelaget.no/tema/landbruketsklimaplan/les-klimaplanen-her
Dette er de åtte satsingsområdene kort oppsummert. Hele planen finner du her: https://www.bondelaget.no/tema/landbruketsklimaplan/les-klimaplanen-her

Landbrukets klimaplan viser hvordan et samlet jordbruk gjennom åtte satsingsområder skal nå målet om kutte klimagassutslipp og øke opptaket av karbon i jord fra 2021 til 2030.

I løpet av 10 år og 10 sesonger skal vi både kutte jordbrukets samla klimagassutslipp og øke opptaket av karbon i jorda tilsvarende 5 millioner tonn CO2-ekvivalenter. Klimaomstillingen skal gi lavere utslipp, uten å gå på akkord med bruk av norsk matjord, god dyrevelferd og dyrehelse i verdensklasse.

Det pågår en iherdig innsats med å øke produksjonen av fornybar energi i næringen, øke norskandelen i fôret til husdyren våre og tilpasse norsk landbruk til et klima i endring. Dette er viktige satsinger for framtidens bærekraftige landbruk.

Les Landbrukets Klimaplan her

Åtte satsingsområder

Landbrukets klimaplan legger vekt på at det er mulig å oppnå jordbrukets klimaforpliktelse uten å redusere bruken av norsk matjord, uten å svekke bosetting i distriktene og uten å redusere antall kyr, sau og geiter på norske beiter.

Planen har som mål å favne om alle landets bønder, uansett produksjon. Den er laget for et fremtidsrettet landbruk som skal fortsette å utnytte de naturgitte ressursene Norge har.

  • Satsingsområde 1: Utrulling av klimakalkulator og økt satsing på klimarådgiving: 

Alle gårdsbruk tar i bruk klimakalkulatoren og får tilbud om klimarådgiving innen utgangen  

  • Satsingsområde 2: Mer klimavennlig og bærekraftig fôring, avl og friskere husdyr: 

Målrettet innsats for bedre grovfôrkvalitet, husdyravl innen storfe, småfe og gris, friskere dyr som gir lavere klimaavtrykk og bruk av tilsetningsstoffer i fôr. 

  • Satsingsområde 3: Fossilfri maskinpark:

Fossilt drivstoff erstattes med biodrivstoff eller maskiner som går på elektrisitet, biogass eller hydrogen. 

  • Satsingsområde 4: Fossilfri oppvarming:

Landbruket går over til fossilfrie oppvarmingskilder. 

  • Satsingsområde 5: Bedre bruk av gjødsel og god agronomi:

Bedre utnyttelse av gjødsel gjennom mer miljøvennlige spredemetoder, bedre lagringskapasitet og spredetidspunkt, gradvis innfasing av dekke på gjødsellager og flere småskala biogassanlegg på gårdsbruk. God drenering gir også lavere klimagassutslipp

  • Satsingsområde 6: Bruk av husdyrgjødsel som råstoff i industrielle biogassanlegg:

Økt bruk av husdyrgjødsel til biogassproduksjon bidrar til reduksjon av klimagassutslipp både i landbruket og andre sektorer. 

  • Satsingsområde 7: Jorda som karbonlager:

Bruk av fangvekster, biokull og beiting kan bidra til å ta karbon ut av atmosfæren og lagre det i plantebiomasse og jord. 

  • Satsingsområde 8: Ny klimateknologi:

Utvikling og innfasing av ny teknologi som reduserer klimagassutslipp og øker lagringen av karbon. 

Gjennom kampanjen "jakten på 100 klimaløsninger" samlet Klimasmart Landbruk inn klimavennlige løsninger i landbruket, som alle kan plasseres i de åtte satsingsområdene. Du finner mange gode løsninger innen kategoriene energi og teknologi, husdyrhold og jord og planter. 

Tar utgangspunkt i gården

Næringen er tydelige på at det knyttet mye usikkerhet til klimaberegninger i sektoren og at tiltak må være kunnskapsbaserte.

Planen viser hva som er mulig med utgangspunkt i gården og hva bonden selv kan gjøre. Fordi det er stor variasjon i gårdsbruk i Norge er utgangspunktet for hvilke klimaløsninger som passer for driften ulikt.  Hvor i landet gården ligger, hvilken produksjon den har, jordsmonn, eiendomsstruktur, størrelse og driftsøkonomi skiller de norske gårdsbrukene fra hverandre. Det er viktig at faktagrunnlaget er riktig når det skal beregnes utslipp og kutt i landbrukssektoren. 

Viktig med støttespillere

Akkurat som for andre næringer trenger jordbruket at det blir tatt i bruk sterke virkemidler for å nå klimamålene. Det vil være behov for økonomiske initativer og ordninger for å nå målene. 

I tillegg vil det som skjer innen forsknings- og utviklingsmiljøer være viktige. Landbruksnæringen er teknologidrevet og det skjer mye spennende innen både gjødsling og biogass. I tillegg ønsker vi oss støtte fra forbrukere, matvarekjeder og innkjøpere som vil ha mat lagd på norske ressurser.

Oppfølging av Landbrukets Klimaplanen

Planen skal være et levende dokument som oppdateres årlig for å innlemme ny kunnskap om tiltak som kan redusere klimagassutslippet eller øke karbonopptaket fra jordbruket. 
Klimaplanen vil fungere som rapporteringsverktøy i tiden fram til 2030, og bli gjennomgått årlig for å sikre at vi er på rett vei.
Status for oppfølging og behov for endringer i Landbrukets klimaplan vil bli behandlet årlig på Norges Bondelags representantskap om våren. 


Om klimaavtalen

Landbrukets inngikk en klimaavtale med regjeringen 21. juni 2019. Jordbruket er en av de første næringene i Norge som inngår en slik avtale . Det er satt et mål om at utslippene skal reduseres med 5 millioner tonn CO2-ekvivalenter for perioden 2021-2030.

Landbrukets klimaplan  er en videreføring av klimaavtalen mellom Norges Bondelag, Norsk Bonde- og Småbrukarlag og regjeringen. De fire hovedmålene for jordbrukspolitikken er den overordna ramma for klimaavtalen: Matsikkerhet og beredskap, landbruk over hele landet, økt verdiskaping og et bærekraftig landbruk med lavere utslipp av klimagasser. 

Publisert:
Felleskjøpet logo_tine  Nortura Norsk landbruksrådgiving 
 
 KLF fmnorgesfornbsl 
 
hoff  FRAmaarudgartnerhallen 
 
qnsg geno tyr bondelaget
    
 
  
  
 
 
 
 
    
 
     
 
 

Meld deg på nyhetsbrev