Gårdsvarme fra egen skog

-Jeg sparer både miljø og penger, sier Sjule, som henter trevirke fra åkerkanten 200 meter fra fjøset og leier inn en flishogger, slik at hele produksjonen håndteres lokalt.

Kortreist energi med andre ord.

-Strømregningen min har gått ned med 6000 kroner i måneden, og i tillegg kan foreldrene mine som bor i kårboligen 150 meter unna benytte seg av overskuddsenergien, sier Sjule.

Sjule fikk 220 000 kroner fra Innovasjon Norge for å investere i anlegget som til slutt fikk en prislapp på 800 000 kroner. Bakgrunnen for investeringen hang blant annet sammen med stadig strengere krav til varmtvann i fjøset

-Når jeg kan gi kuene vann som holder 17 grader fremfor 3-4, sparer jeg også 1 kilo kraftfôr per ku om dagen, fordi den slipper å bruke energi å varme opp vannet i kroppen, sier Sjue.

Med 230 dyr blir det volumer av dette for Snåsa-bonden.

Sterk trend

-Landbruket har virkelig tatt grep for å redusere utslippene, sier programansvarlig for bioenergiprogrammet til Innovasjon Norge, Øyvind Halvorsen.

-Hvor stor er bevisstheten rundt bioenergi og miljøtiltak på energisiden blant gårdbrukere i dag sammenlignet med noen år tilbake?

-På energisiden er det det økende bevissthet, men det er fortsatt stort behov for informasjon om mulige tiltak som kan settes inn. Mange har den oppfatningen at vannbåren varme vil gi stort energiforbruk ved drift av pumper og høye kostnader. Men svaret er at å pumpe vann under lavt trykk krever lite energi - og du oppnår en helt annen fleksibilitet i valg av energikilde enn ved bare elektrisk oppvarming, svarer Halvorsen.

-Hva slags tiltak vil gi de grønneste gevinstene for landbruket når vi snakker energisparing og energiutnyttelse?

-Omlegging fra fossil til fornybart vil gi de største utslippsreduksjonene, og kan vi samtidig øke biogassproduksjon på husdyrgjødsel og annet jordbruksavfall, vil dette gi både fornybar energi og spare utslipp ved gjødselspreding.

Mer biogass

-Noen mener at løsningen er innkjøring til store anlegg, mens andre mener at det enkelte gårdsbruk kan bli en produsent av bioenergi basert på husdyrgjødsel. Hvor tar utviklingen oss?

-Her er det ikke snakk om enten/eller, men begge løsninger må til. Der geografien legger til rette for kort transport av gjødsel, kan dette brukes i større anlegg. Skal du derimot prosessere mye av husdyrgjødsla, må desentraliserte mindre anlegg bygges, sier Halvorsen, som legger til at bioenergiproduksjon på gården også kan skape lokale arbeidsplasser. Her viser han til studer som er gjennomført.

Oppfordrer andre TINE-bønder

Leder for samfunnsansvar i TINE, Bjørn Malm, synes biosatsingen i landbruket er positiv.

-Jeg resultatene til bioprogrammet vil motivere også andre bønder både i TINE og ellers til å tenke innovativt og nytt rundt hvordan vi i fellesskap kan få ned utslippene fra sektoren vår. Vi ønsker jo at norsk mat, med alle de kvalitetene den har, skal være verdens mest bærekraftige også, sier han.

Han viser ellers til at TINE nå jobber for å få på plass klimarådgivning til melkebøndene, samtidig som det skal brukes mer ressurser på klimaforskning for å redusere utslippene fra gården.

Tekst og bilder: TINE