Friske dyr er klimasmart

- Kua går og spiser, og den går til og fra melkeroboten. Og med velstelte klauver fungerer dyrene mye bedre i systemet. Dette er spesielt viktig i et lausdriftfjøs der kyrne går mye. Jeg tar også ”full service” samtidig med at kua står i den spesielle klauvboksen, forteller Dragset.

Mens veterinær Ragnhild Kulbrandstad Stene skjærer klauvene, klipper han nemlig hår av juret med ei elektrisk saks. Kurompa får også en liten stuss.

- Dette blir som en liten EU-sjekk. Et frisert jur gjør det også enklere for melkeroboten, poengterer han.

Det er artig å ha kyr som trives.

Mange klimafordeler

Det er mange fordeler med regelmessig klauvskjæring. Det bidrar til ei friskere ku, noe som er direkte klimasmart.

- Ei ku med gode bein vil fungere bedre i form av at hun ligger mindre, eter mer og produserer mer. Rådgivere fra Tine har operert med tall som sier at der man har regelmessig klauvskjæring (minimum to ganger årlig), vil man ha en høyere snittytelse på mellom 500-1500 kilo melk per laktasjon, sier Anna Rathe som er veterinær og bonde i Melhus.

Gode klauver betyr også bedre fruktbarhet (lettere å få kalv i kua til riktig tid), høyere grovfôropptak, bedre utnyttelse av grovfôret, mindre sykdomstilfeller og mindre forbruk av antibiotika. Man får nedgang i produksjonen hvis beina ikke fungerer.

- Mange halte kyr behandles med medisiner som for eksempel antibiotika. Økt bruk av slik medisin er ikke særlig klimasmart, understreker Rathe. 

Da får man perioder med produksjon av melk som ikke kan brukes. I tillegg trenger halte dyr/dyr med smerter fra beina mer vedlikeholdsfôr. Det betyr at en større andel av fôret dyra spiser, ikke går med til produksjon. Dette gir en mindre effektiv produksjon, noe som er dårligere for klimaet.

Tenk forebygging

Rathe poengterer også viktigheten av å tenke forebygging. Studier fra Canada viser at 30 prosent av det økonomiske tapet som skyldes klauvlidelser kommer fra før bonden i det hele tatt greier å se symptomer på lidelse.

- Ei ku som begynner å vise tegn på smerter i beina (for eksempel halthet), har sannsynligvis hatt vondt lenge før vi klarer å se symptomene. Alle kyr og kviger over 18 måneder bør beskjæres minimum to ganger i året, eller en gang per 3000 kilo produsert melk. Kua må i en klauvboks for at man skal kunne vurdere behovet skikkelig, understreker Rathe. Det nytter ikke bare å se på ei stående ku, alle klauver må skjæres.

Smittsomme klauvlidelser er i dag et stort problem internasjonalt. Dette er dessverre også på sterk fremmarsj i Norge.

- Dette er en sykdom som fører til syke, halte dyr som må behandles medikamentelt med de negative ringvirkninger dette har. I tillegg kommer økonomisk tap for bonden. Det er derfor viktig at man kjenner til klauvhelsestatus når man flytter dyr mellom besetninger. Dette er det mange som glemmer når de kjøper inn dyr.

En vinn-vinn situasjon

Det er nå vel to år siden Dragset begynte med leid klauvskjærer. Etter dette har det blitt mindre såleknusing og mindre sykdommer. Ergo unngår man dyrlegebesøk.

- Jeg ser resultatet med en gang etter at Ragnhild har vært her. To ganger i året er det klauvskjæring her på gården. Det er viktig å tenke forebygging. Å være føre var, mener Dragset.

Dette er en vinn-vinn situasjon. Har du ikke ei ku som trives, så får du mindre tilbake.

- Det er viktig å ha ei ku som produserer hele tida, sier Kulbrandstad Stene og gir gass på vinkelsliperen. Det er nesten som å være i et snekkerverksted. Spon fra klauvene fyker omkring.

Stene startet med klauvskjæring i 2013, og i 2016 hadde hun rundt 5000 kyr i den spesielle klauvboksen. Denne transporterer hun med seg rundt omkring på en henger.

- Hva er bakgrunnen for at en dame midt i 30-årene starter som klauvskjærer?

- Det er interessen min som er årsaken. I januar var jeg på en fagsamling, og der var det 43 klauvskjærere til stede. Mest mannfolk. Jeg vet om kun fire andre kvinner som har en slik jobb, humrer 38-åringen som i tillegg driver en gård med melk- og kjøttproduksjon sammen med gubben, som hun sier. Det hører også med til historien at 3-barnsmammaen er utdannet dyrlege.