Klimasmart Landbruk er i full gang med å utvikle egne klimakalkulatorer for ulike produksjoner i landbruket, hvor målet er å utvikle bedre verktøy for å identifisere mulige klimatiltak på norske gårdsbruk.

I høst starter uttestingen av klimakalkulatoren som skal gi gårdbruker mulighet til å utføre måling av klimagassutslippene fra egen kornproduksjon, sammenligne med andre kornprodusenter i samme område og identifisere mulige tiltak for utslippskutt. Testingen skjer i samarbeid mellom Klimasmart Landbruk, Norsk Landbruksrådgiving Viken og Norsk Landbruksrådgiving Øst.

Svein Skøien er prosjektleder for rådgiving i Klimasmart Landbruk og leder testingen av kalkulatoren som han håper kan bli en nyttig støtte for kornbonden.

- Utslippene av klimagasser fra arealene som brukes til korn er diffuse og vil avhenge av mange faktorer, ikke minst klima og jordforhold. Modellen som benyttes til klimakalkulatoren er utviklet av Norges Miljø og Biovitenskapelige Universitet og NIBIO, og baserer seg på lokale klimadata og egenskaper ved jordsmonnet, forteller han.

Opplysninger om årets gjødsling, vekster og avlinger er også viktige opplysninger for beregningen. Dette hentes fra bondes gjødselplan og skifteplan, samt fra leveransen av korn til Felleskjøpet Agri, Fiskå Mølle og Norgesfôr.

Modellen gir en beregning av tap av eller eventuelt binding av karbon i jorda, og beregner tap av lystgass fra arealene. Disse faktorene står for over halvparten av kornproduksjonens totale klimaavtrykk. Det er også mulig å ta inn data for bruk av drivstoff og innkjøpte driftsmidler som f.eks. plantevernmidler som også utgjør en del av klimagassutslippet fra kornproduksjon i Norge.

- De fleste tiltakene som reduserer klimaavtrykket i kornproduksjonen handler om god agronomi og å sikre en god næringsbalanse i åkeren. Tiltak på dette feltet vil som regel slå positivt ut på bunnlinja til bonden, og kalkulatoren skal først og fremst hjelpe til med å avdekke mulig forbedringspotensial hos den enkelte bonde, sier Skøien.

Aktuelle tiltak vil være blant annet bedre drenering og optimalisering av gjødsling, samt mer utradisjonelle tiltak som bruk av fangvekster og biokull.