Det er nå vel et år siden Skjærgaarden Gartneri ble med på et prosjekt gjennomført av Sintef og NIBIO (Norsk institutt for bioøkonomi), kalt Capture +.
- Målet var å sette opp en biokullovn, varme opp drivhuset og produsere biokull. Vi kjøpte en maskin fra Australia og startet produksjonen i fjor vinter. Biokullet har vi så langt brukt til forsøk i drivhuset og komposten. Resultatene er ikke helt klare enda, men planen er å gjøre feltforsøk ute til våren. Vi vil da spre komposten vi har blandet med biokull, forteller Kristin Stenersen og Bjørge Madsen som driver gartneriet i Åsgårdstrand.
- Forsøkene med biokull i år ser veldig spennende ut i forhold til rotutvikling, plantevekst, vann og næringslagringsevne i jorda. Så vi håper forsøkene sier det samme når de endelige resultatene foreligger.
Fanger CO2 fra atmosfæren
På Skjærgaarden Gartneri er de opptatt av sunn, levende matjord, og et biologisk mangfold. Dette gjør de ved å kompostere alt produksjonsoverskudd og blande inn egenprodusert biokull.
- For oss er biokull et av verktøyene i verktøykassa for å forbedre og stimulere den levende matjorda. Biokullet hjelper oss i komposteringen ved at vi får mindre avgassing, og vi holder bedre på næringsstoffene. Andelen av karbon og organisk materiale i matjorda øker, og dette hjelper oss med å bygge matjord. For hvert år vi dyrker, kan vi måle at matjorda blir bedre, sier Stenersen.
Biokullet er et godt og enkelt verktøy for å hjelpe med balansen mellom overskuddet av CO2 i atmosfæren og underskuddet av karbon i matjorda.
- Vi bruker fotosyntesen til å hente ut CO2, og så behandler vi det biologiske materialet med pyrolyse som stabiliserer karbonet. Deretter lagrer vi det i matjorda som derved blir mer fruktbar og motstandsdyktig. En vinn vinn situasjon for alle parter, poengterer driverne av gartneriet.
Pyrolyse er navnet på prosessen som skjer når biokullanlegget brenner treflis under lite tilgang på oksygen. Treflisen tas ut før den brenner til aske.
Slik virker et biokullanlegg
Ved Skjærgaaarden har de drevet med kompostering av produksjonsoverskudd og hestemøkk i en årrekke. Dette har de systematisk tilbakeført til jorda, og på den måten hevet det organiske innholdet med 100 prosent. På et biokull seminar for fire år siden ble de imidlertid inspirert av karbon, og tanken på egen produksjon av biokull. Dette er det samme som trekull (eller grillkull), og det kan lages av forskjelligge typer organisk materiale. Ikke bare av tre. Alt du kan brenne, kan du lage biokull av. Det organiske materialet mates inn i den ene enden av anlegget og drives gjennom en renne i bunnen av ovnen via en åpen skrue. Ovnen er sylindrisk. I den andre enden av ovnen skrus kullet ut og kjøles ned med vann så det ikke forbrenner til aske. Temperaturen inni ovnen er mellom 500 - 700 grader. Varmen reguleres ved hjelp av et styringsprogram som varierer matingshastighet, injisering av luft og innsprøyting av vann fra flere rekker av dyser i ulike høyder. Anlegget produserer rundt 60 kilo biokull i timen, og det tar omkring 20 minutter fra en mater inn organisk materiale til det kommer ut biokull på den andre siden.
- Samtidig som vi lager biokull, er målet å bruke ovnen som fyringsanlegg til drivhuset. Biokullet blander vi med komposten for å gi liv i biokullet som vi deretter sprer på jordene. Da får vi gode synergier mellom det stabile karbonet og den levende matjorda, sier Madsen.
Dersom 4000 norske gårder og gartnerier lager biokull og blander det i jorda, kan utslippene fra landbruket halveres, hevder jordforsker Erik Joner ved NIBIO. I tillegg gir metoden sterkere og sunnere planter – helt naturlig. En annen positiv virkning ved tilførsel av biokull er at jorda kan få en høyere PH-verdi. I dag tilfører norske bønder kalk for å øke denne.
