Bedre karbonlagring i varig eng

På gården til Jodhild H. Vastveit på Finnøy i Rogaland er det nå omkring 17 år siden de sist pløyde åkeren. De siste årene har Agromiljø AS gjort både tekniske utprøvinger og forsøk med forskjellige dyrkingsmetoder med mål om å lagre større deler av karbonet i jorda. Dette krever god jordstruktur og et aktivt jordliv av bakterier og sopp som overfører karbonet til dannelse av stabile aggregater.

- Dette jordlivet er avhengig av gode, stabile forhold for å gi optimal mengde, og av rett sort. Dersom jorda blir bearbeidet, slik som ved pløying, så blir jordlivet forstyrret og redusert. Dessuten kan tilførsel av luft gi oksydasjons prosesser som frigjør karbon som CO2, sier Kjell Vastveit. Han er en av ildsjelene bak disse forsøkene med overgang fra kortvarig til langvarig eng.
 

Store utslippsreduksjoner

Rapporter fra Sverige viser at konvertering fra kortvarig til permanent eng gir økt binding av karbon tilsvarende 110 til 150 kilo CO2 per dekar. Dersom dette blir gjennomført på halvparten av enga i Norge, kan det gi en reduksjon i klimagassutslipp med omkring 390.000 tonn CO2. Langvarig eng på myrjord viser enda bedre tall.

- Dessuten gir varig eng grunnlag for stabil og sikker matproduksjon. Bedre utnyttelse av nitrogen kan ellers redusere bruken av handelsgjødsel. Et permanent plantedekke hindrer i tillegg erosjon og redusert tap av fosfor og fitrogen, sier Vastveit og legger til at det er viktig å ha et godt system for vedlikeholdssåing og fornyelse.

Der det er eldre eng med tett plantedekke og grassvor, må man bruke sprøytemiddel eller ett- og toårig raigras. Men om man starter første eller andre år etter fornyelsen, fungerer vedlikeholdssåing med våtsåing godt. Her blir såfrø blanda inn i gjødselstrømmen ved stripespredning.

- Fordelen med våtsåing er spesielt at man får utført flere arbeidsoperasjoner i samme kjøringa. Man sparer tid og kjøring på jorda, sier Vastveit.

Avhengig av godt system for vedlikeholdssåing

Den største utfordringen med varig permanent eng er å ha et godt system for vedlikeholdssåing. Dette for å opprettholde høy avling av god kvalitet. Dessuten kan ugress generelt være et problem. Spesielt kveke. Men det har vist seg at kveka kan reduseres kraftig med innsåing av ett- og toårig raigras to år etter hverandre. Annet ugress må som oftest sprøytes bort.

- Hva er de største utfordringene sett opp mot gårdsdrifta ellers?

- Generelt er det viktig at jorda hele tida er dekket av planter, og at man oppnår stor plantevekst for optimal karbonlagring. For mange bønder er det for øvrig ei utfordring med minimal jordarbeiding. Ellers er det ekstra viktig med god jordkultur, med god drenering og minimal jordpakking, poengterer Vastveit.

Registrering hos en bonde på Lista viser videre at det også er god økonomi i dette å satse på permanent eng sammenlignet med tradisjonelt opplegg.

- Hvor utbredt er denne metoden rundt om i landet?

- Jeg tror ikke det er så mange som driver systematisk drift med varig eng. Statistikken viser at det er en god del eldre eng i Norge. Men mye av denne enga gir liten og dårlig avling på grunn av manglende effektiv vedlikeholdssåing.

Fakta om gården Hesby og firmaet Agromiljø:

• Gården Hesby er en familiegård som eies av Jodhild Hesby Vastveit
• Gården er på 125 dekar dyrka jord og 85 dekar beite
• Driftsopplegget er 22 årskyr og 43 ungdyr
• Melkekvoten er på 139 000 liter
• Eieren er gift med Kyrre Vastveit, som er daglig leder i Agromiljø AS
• Agromiljø er en familiebedrift som har utviklet systemet med våtsåing
• Gården Hesby er brukt til utprøving og forsøk
• Det var Kjell Vastveit (far til Kyrre) som startet Agromiljø for 30 år siden
• Kjell er i dag pensjonist, men jobber fortsatt med prosjekt