Gjenvinn landbruksplasten

- Lenge hadde vi ingen henteordning her i hjemkommunen. Dette tror jeg ganske vanlig for områder hvor det er ganske få og gjerne små og mellomstore gårdsbruk som ligger litt spredt. Da er det vanskelig å få økonomien til å gå rundt for de som skal hente plasten.

For Frøydis og mannen Terje var den eneste måtte å få levert plasten til resirkulering på å kjøre over lange avstander med full traktorhenger. Bondelagene i Nordhordland jobbet derfor over lang tid for å få på plass en returordning for landbruksplast.

- Vi forsøkte en runde med å benytte plastreturen for husholdningsavfall, men de stiller store krav til at plasten må være helt ren, og grasrester i plasten fikk visst hele anlegget deres til å gå i stå, så det fungerte rett og slett ikke.

En ny landbrukssjef i kommunen tok imidlertid tak i utfordringen.

- Kommunen fikk i fjor høst endelig på plass en ordning hvor det to uker i året organiseres henting fra flere punkt. Vi får en måneds varsel, så har vi en uke på oss til å levere plasten.

Selv om de aller fleste bønder er flinke til å resirkulere landbruksplasten erkjenner Frøydis at retur av landbruksplasten byr på noen praktiske utfordringer.

- Siden returen skjer såpass sjelden så blir det jo ganske store volum plast som må lagres og holdes ren etter hvert.

Hun forteller at de på gården har satt opp en stor vedsekk i et stativ som de pakker plasten ned i.

- Jeg har sett at noen bønder bruker taljer med lodd for å pakke plasten godt sammen. Jeg har så langt bare løftet datteren min på toppen og bedt henne om å hoppe. Alle må finne løsninger som passer for seg, ler hun.

Når sekken er full snører hun igjen slik at den blir en ball av sekken. Deretter rulles den til lagringsplass i redskapshuset eller under en presenning ute hvis det begynner å bli fullt.

- Vi har vært heldige som fikk på plass en ordning som ser ut til å fungere godt både for bonden og for de som henter plasten. Jeg håper dette også kan være til inspirasjon og læring i andre kommuner som har en lignende situasjon. Som enkeltstående bønder er vi for små til å lage avtalene selv og avhengig av slike ordninger, avslutter Haugen.

Økt plastgjenvinning i landbruket

Landbruket leverer plast til retur via en offentlig administrert ordning (Grønt Punkt Norge) som finansierer returordningen for plast-, metall-, og glassemballasje, emballasjekartong, drikkekartong og bølgepapp.

I 2015 ble det registrert innlevering av totalt om lag 15 800 tonn plastavfall til retur fra jordbruket. Det har de siste årene vært en positiv trend.

Innsamling av landbruksplast organiseres lokalt av bønder i samarbeid med lokale innsamlere. Det finnes ca. 230 leveringssteder for landbruksplast. Innsamlere som har inngått avtale med Grønt Punkt Norge om landbruksplast har forpliktet seg til å ta imot ferdig sortert landbruksplast uten betaling. Mange steder har innsamlereene etablert henteruter hvor plasten blir hentet på. Dette er lokale tiltak, der innsamleren tar betalt for henting. Les mer på grøntpunkt.no.