Koser seg med sola

- Jeg er veldig godt fornøyd med solcelleanlegget mitt. Men produksjonen av strøm er veldig avhengig av været. Vi har fått en litt annen værtype de siste årene. Det er blitt mer tåke, mener melkebonde Ole Holta.

I alt har han montert 664 solceller på tre av hustakene på gården. Det ene anlegget står på taket av redskapshuset, mens to av anleggene står på fjøstaket.

- Hittil i år ser det bra ut. På den beste dagen så langt i 2017 er det produsert 965 kWh. Og i år får vi også med vårmånedene, poengterer 92-åringen som regner med åtte måneder med god produksjon i løpet av året.

- Om sommeren har vi rundt ti gode timer hver dag.

Ingeniøren kom frem

Det er nå to og et halvt år siden det nye fjøset på Tunga gård sto ferdig.  Holta syntes de store takflatene så veldig innbydende ut. Kanskje kunne de brukes til solceller og produksjon av strøm? Her lå alt godt til rette.

- I tillegg var det nok ingeniøren i meg som fikk med til å realisere idéen med å montere solcellepanel på taket. Her var det muligheter for å få en god og sikker produksjon av strøm, mener Holta.

Han fikk også god hjelp fra en ekstern rådgiver. Holta legger til at det er meget viktig å ha en avtale med en lokal strømprodusent. All overproduksjon av strøm kjøpes av Tinfos kraftverk.

Bildetekst: Ola Holta foran solcellepanelene han har montert på fjøstaket.

- På gode dager tror jeg produksjonen kan komme godt over 1000 kWh.

Gårdens normale strømforbruk per år ligger på mellom 140 000 og 150 000 kWh. Og etter ett års drift vil Holta kunne se hvor mye av dette som er produsert på fjøstaket.

Miljømessig bra

Holta er ikke i tvil om at solcelleanlegg er bra for miljøet. Hver kWh produsert har en positiv CO₂-ekvivalent.

- Det gir meg en god følelse når jeg kan bidra med å levere ren strøm. I tillegg er dette en gratis og fornybar energikilde. Anlegget har heller ingen bevegelige deler. Dessuten er det vedlikeholdsfritt og driftssikkert. Og det er en veldig hyggelig beskjeftigelse å sitte ved kjøkkenbordet med kaffekoppen å følge med på displayet. Det gir gleder, humrer Holta.

På kjøkkenet kan han følge med på panelet hvordan produksjonen av strøm går i løpet av dagen. Denne onsdagen i slutten av april kan han blant annet se at strømproduksjonen begynte klokken seks på morgenen.

Stadig billigere

- Jeg tror det blir mer og mer solcellestrøm i Norge, sier Holta.

Produksjonen av slik strøm blir nemlig stadig billigere, og alt tyder på at solcellene blir bedre og bedre rent teknisk. Det kommer stadig forbedrede utgaver på markedet.

- Dette er veldig bra. Og viktig. Og når da kostnadene går ned samtidig, vil dette være gunstig for landbruket, sier Holta og legger til at solcelleanlegget på Tunga gård har kostet omkring to millioner kroner.

Det hører også med til historien at det er mange som stopper opp og ser på det spesielle fjøstaket utenfor Notodden. Gården til Holta ligger like ved hovedveien.

Overtok slektsgården

Hva er det som får en person på 92 år til å engasjere seg slik i solcellestrøm?

- Tunga gård har vært i slekten siden 1792. Og da min sønn flyttet ut fra Norge i 2010, måtte noen overta. Jeg så muligheten til å gjøre noe med gården, og jeg grep sjansen, forteller Holta.

Han fikk samtidig leie 200 dekar med jord fra et par naboer som ikke lenger skulle drive sin egen jord.

- Dette var skreddersydd for meg.

Etter at han overtok har melkekvoten økt fra 150 000 til 430 000 liter årlig. 50 melkekyr står i dag på båsen. Omsetningen har økt fra rundt 800 000 kroner til 3,5 millioner på få år.

- Dette er hyggelig. Og med automatisk foring og melkerobot faller alt det tunge arbeidet bort, sier Holta.