Smart oppvarming av kyllinghus

Det er nå snart tre år siden Sigbjørn Rød i Andebu monterte en luft-til-luft varmeveksler som oppvarmingskilde i kyllingfjøset. I dag er energiforbruket halvert.

- Jeg var en av de aller første som gjorde dette i Norge. Varmegjenvinneren ble installert sommeren 2014.  Det var da montert bare et par stykker tidligere her i landet, forteller Sigbjørn Rød.

Før denne løsningen ble valgt, hadde han innhentet en god del dokumentasjon fra utlandet. Danske forsøk viste en varmeveksler kunne redusere energiforbruket med opp mot 80 prosent. Rød syntes dette hørtes vel optimistisk ut. Men siden 200 anlegg allerede var montert i Danmark, tenkte han at dette var vel verdt å prøve.

- Etter litt tids bruk kan jeg vel si at 50 prosent reduksjon i energiforbruk er helt realistisk.  Klimagevinsten er med andre ord en halvering av forbruket av fossilt brensel (gass). Og i mitt tilfelle er en reduksjon på nærmere 60 prosent mer riktig. Jeg tenker da på energiforbruk per kilo produsert kylling, poengterer han.

Sigbjørn Rød i kyllinghuset

Bildetekst: Luft-til-luft varmeveksleren på gården Rød.

De danske forsøkene har også dokumentert reduserte i ammoniakkutslipp.

- En annen bieffekt til varmegjenvinning er et betydelig tørrere strøbed. Særlig ved kalde og fuktige perioder i løpet av året får man varmet opp inn-lufta og dermed avfuktet denne også. Ved overgangen til narasinfritt fôr var dette til stor hjelp, konkluderer Rød.

For kostbart med flisfyring

I forkant av beslutningen hadde Rød også innhentet tilbud på flisfyring til oppvarming av kyllinghuset.  Han syntes imidlertid dette var en kostbar investering. I tillegg ville det gi ham betydelig ekstraarbeid i forbindelse med flishåndtering.

- I denne prosessen var jeg i kontakt med Taramatic for å få tilbud på varmekilde for vannbåren varme, og det var da jeg ble oppmerksom på varmegjenvinneren.

Hva kostet anlegget?

- Prisen havnet på rundt 500 000 kroner. Men dette er nå tre år siden. Valutakursen har vel gjort at dette har økt en del, og jeg vet ikke eksakt pris i dag. Det må også sies at Enova ga et betydelig investeringstilskudd, sier Rød som i dag har saktevoksende kylling av typen Sasso i fjøset. De står i huset i 60 – 70 dager.

Familien har tidligere produsert forskjellige typer kylling.

Lite vedlikehold

Rød bekrefter at det har vært noen tekniske utfordringer med varmeveksleren.

- Man må ha et avløpssystem for skyllevannet. Varmegjenvinneren fra Agro Sypply har et vaskesystem som vasker enheten innvendig under bruk. Her kommer det ut mye støv sammen med vaskevannet. Det blir også litt mer å vaske mellom innsettene. Man må regne en – to timer på denne jobben. Ut over dette er det svært lite vedlikehold av enheten, understreker Rød som driver gården Rød sammen med kona Laila og tre gutter som også deltar noe i drifta.

- Vårt neste klimavennlige prosjekt må vel bli et solcelleanlegg. Det begynner å bli en del store takflater.

Sigbjørn Rød i kyllinghuset
 

Fakta om gården på Rød

  • Foruten et kyllinghus på 1200 kvadratmeter er det produksjon av korn. Av totalt 300 dekar er 60 leid areal.
  • Gården har tilhørt familien siden slutten av 1800-tallet.
  • Det var Sigbjørns far som startet med kyllingproduksjon på gården i 2000.
  • Ligger i Andebu i Sandefjord kommune i Vestfold fylke.
  • Drives av Sigbjørn og Laila Rød.
  • De har utvidet kyllingfjøset med 700 kvadrat etter overtagelsen i 2007.

 

Les mer om følgende emner:

Felleskjøpet logo_tine logo_bondelaget Nortura Norsk landbruksrådgiving
leaf-blue

Klimasmart landbruk

Postadresse: Norges Bondelag, PB 9354 Grønland, 0135 Oslo. Merk: Klimasmart landbruk