Vil begrense utslipp fra myra

Drenering og dyrking av myr kan føre til store klimagassutslipp. Nå har forskerne sett på hvordan man kan begrense utslippene.

Rundt 7 % av det dyrkede arealet i Norge er myrjord. Tradisjonelt har myr blitt dyrket og drenert ved hjelp av rørgrøfting. Mange erfarer at slik drenering slutter å fungere etter en stund. Lufttilførselen fra drenering fører til nedbryting av organisk materiale i myra, og dermed utslipp av CO2 og til dels lystgass (N2O). På våt myrjord får man lett utslipp av metan (CH4) og lystgass etter gjødsling.

På grunn av klimagassutfordringene vurderes et forbud mot dyrking av myr. Men en del myrer er enkle å dyrke og kan gi jordbruksareal av god kvalitet som det finnes få alternativer til enkelte steder i landet. Nå ser forskere i NIBIO, NMBU, NORSØK og Landbruk Nordvest, på hvordan man kan begrense klimagassutslippet.

Omgravd myr.

Ved omgravd myr kapsles myra inn i løsere mineraljord som begrenser klimagassutslippet. Foto: Synnøve Rivedal.

Tester grøfting og omgraving

I prosjektet som er hovedfinansiert av NFR/Forskningsmidler for jordbruk og matindustri, har forskerne sett på hvordan de to ulike dreneringsmetodene, rørgrøfting og omgraving, medfører ulike klimagassutslipp. De har funnet at nøkkelen ligger i mineraljorda under myra.

– Ved rørgrøfting dreneres vannet gjennom rør, og myra er i kontakt med luft, forklarer Synnøve Rivedal, forsker i NIBIO.  

– Hvis man har mineraljord under et forholdsvis grunt myrlag, er det mulig å benytte seg av omgravingsmetoden. Da legger man mineraljorda som et beskyttende dekke over myra og i skråstilte lag gjennom myra. Dette drenerer vann til undergrunnen og til åpne kanaler rundt arealet. Jorda blir bæresterk og lettere å drifte.

Nøkkelen ligger i mineraljorda

Omgraving av myr har vært praktisert i landbruket siden 1970-tallet, men det har vært gjort lite forsøk på dette, og effekten på klimagassutslippet er ikke tilstrekkelig dokumentert.

– Det som er spennende med omgravd myr, er at mineraljorda ser ut til å binde metan som dannes i myrlaget, forteller Rivedal. Vi målte store mengder metan i laget mellom myr og mineraljord, men minimalt på overflaten.

Forskerne skal undersøke nærmere det som skjer med metanet på veien gjennom mineraljorda.

– Vi har også funnet lavere lystgassutslipp fra omgravd enn fra grøfta myr, særlig når det er vått rett etter gjødsling.

Utslippet av lystgass har sammenheng med gjødsling og ikke med frigjøring av nitrogen fra myrjorda.

Ved omgravd myr kapsles myra inn i løsere mineraljord som begrenser klimagassutslippet.

Ved omgravd myr kapsles myra inn i løsere mineraljord som begrenser klimagassutslippet. 

Kostnad og gevinst går opp i opp

Omgraving er en kostbar metode, men gir god avling. Derfor gjorde forskerne en økonomisk analyse som viser at den økte avlingen forsvarer investeringer opp til kr 15 000,- pr dekar.

– I sesonger med stor nedbørsmengde gir omgravd større engavlinger enn grøftet myr, forteller Rivedal. Gjennomsnittstall fra 2014 til 2016, viser at det ble høstet 1095 kg tørrstoff pr dekar på omgravde arealer, mot 930 kg på grøftede arealer.

Myrer med ulike egenskaper

Er det forsvarlig å dyrke myra, i et helhetlig perspektiv?

– Myrene er viktige for økosystemet i naturen. Men de er også en viktig ressurs for mange bønder rundt om i landet. Det kan derfor være riktig å differensiere mellom dyp myr som suger til seg mye vann, og grunn myr med mineraljord under som i utgangspunktet er bedre egnet til dyrking, mener Rivedal.

– Og for å redusere utslippene er omgraving av dyrket myr vel så viktig som ved nydyrking, avslutter hun.

Måling av klimagassutslipp fra myr

Klimagassutslippet i omgravd myr ble målt både mellom jordlaget til myr og mineraljord, og over mineraljorda. Foto: Synnøve Rivedal.

Innholdet er produsert av NIBIO ved Synnøve Rivedal.

Les mer om følgende emner:

Felleskjøpet logo_tine logo_bondelaget Nortura Norsk landbruksrådgiving