Kan vi lære av svenskene?

Prosjektleder i Klimasmart Landbruk, Tony Barman, var nylig på studietur for å bygge kunnskap om hvordan svenskene har organisert sin klimarådgivingstjeneste.

I 2001 startet det svenske rådgivingsprosjektet Greppa Näringen. Hensikten var å få på plass systematisk rådgiving på den enkelte gård for å redusere miljøproblemene knyttet til avrenning fra landbruket – gripe næringsstoffene før de havnet i Østersjøen og innsjøene. Faglig rådgiving og god dokumentasjon fra forskning skulle være et alternativ til strengere forskrifter og regulering. Siden 2010 har Greppa Näringen også drevet med klimarådgiving.

- Det er spennende å se hvordan de har organisert klimarådgivingen i Sverige, og dette kan være til stor inspirasjon for oss. Samtidig må vi gjøre det på den måten som passer best for oss, sier Barman.
 

Klimarådgiving på anbud

Sveriges landbruksmyndighet Jordbruksverket er hovedansvarlig, men prosjektet drives i samarbeid med de svenske länsstyrelsene (fylkene) og bondeorganisasjonen LRF. Det er offentlig finansiert som en del av EUs program for støtte til landbruket med ca. 40 millioner kr årlig, slik at bøndene får gratis rådgiving. Innsatsområdene er redusert avrenning, sikker bruk av plantevernmidler og redusert utslipp av klimagasser fra landbruket.

Totalt er det ca. 250 rådgivere involvert i Greppa Næringen, og disse gjennomfører i gjennomsnitt 15 rådgivingsbesøk per år, altså ca. 3750. Klimarådgivingen er bare en del av dette. Det er gjennomført nærmere 1500 klimabesøk hos bønder siden 2010. Det er for øvrig foreløpig ikke noe obligatorisk krav om dette i Sverige.

Rådgivingstjenestene går ut på anbud, og både rådgivingsorganisasjoner og private firma kan søke om å bli tilbyder. Ordningen administreres av Länsstyrelsen (den svenske Fylkesmannen).

Kunnskapsdeling til felles nytte

Greppa Näringen har utviklet flere rådgivingsmoduler med manualer og oppskrifter på hva et klimarådgivingsbesøk skal omfatte på gårder med forskjellige produksjoner. De tilbyr videre et stort antall kurs for bønder og rådgivere, og det er produsert faglig materiell i form av brosjyrer og rapporter.

Barman forteller at mens Klimasmart Landbruk kan høste nyttige erfaringer rundt ulike måter å organisere klimarådgiving på gårdsnivå, er svenskene svært interesserte i den norske klimakalkulatoren for landbruket som er under utvikling.

I Sverige bruker klimarådgivere modellen VERA (Växtnäring, Ressurser, Energi, Analyse) for å beregne klimagassene fra landbruket. VERA skiller seg fra den norske klimakalkualtoren blant annet ved at den har langt færre muligheter for å ta høyde for variert data fra det enkelte gårdsbruk og innmatingen må i større grad gjøres manuelt. 

- Greppa Näringen kommer til å bli en nyttig samarbeidspartner også framover. De er interesserte i vår løsning med å hente data til klimamodellen gjennom dataflyt, mens vi kan hente inspirasjon fra den svenske måten å organisere klimarådgivingen i landbruket på, sier Barman.