Visste du at tiltak som er bra for bondens økonomi ofte også er bra for klimaet?
God agronomi er en viktig faktor til å kunne redusere klimagassutslipp fra norske gårder. Mange tiltak som bidrar til økt avling på jordene og bedre fôrkvalitet for husdyra har en positiv effekt på både klimaet og miljøet, i tillegg til å være fornuftig for drifta og økonomien. Det innebærer å tilpasse tiltak som jordarbeiding, gjødsling, kalking og drenering til gårdens ressurser.
Melkeprodusent i Trøndelag, Petter Harald Kimo, har opplevd stor effekt av å legge om rutinene for gjødsling, slått og jordarbeid:
- For seks år sida begynte å planlegge for å spre all gjødsla i vekstsesongen. I kombinasjon med det la jeg om fra to til tre slåtter. Dermed har jeg flere muligheter til å gjødsle gjennom sesongen og kan sikre at all gjødsla kommer ut mens graset fortsatt får nytte av næringa. Kombinasjonen av tiltakene har både økt avlinga og fôrkvaliteten på graset, mener Petter Harald.
I vekstsesongen tar graset opp mer nitrogen fra husdyrgjødsla, noe som sikrer at det blir næring til plantene framfor å bli til avrenning og klimagassen lystgass. Derfor gir mer optimalt spredetidspunkt både økt vekst og lavere klimagassutslipp.
Å slå graset tidligere og oftere er et tiltak som gir grovfôr med økt fordøyelighet hos drøvtyggere, og dermed også økt produksjon. Ved å øke kvaliteten på grovfôret kan man redusere metanutslippene per kg kjøtt og melk ved å redusere antallet oppfôringsdager.
- På få år har jeg fått en økning i melkeproduksjon på 8500l til 10600l per årsku som resultat av bedre grovfôrkvalitet. Dette kommer av at foret har blitt bedre når jeg slår tidligere, og av at jeg har prøvd ut nye frøblandinger som er bedre tilpassa jorda jeg har, sier Petter Harald.
Mange av tiltakene han gjør har gitt positiv effekt på flere områder samtidig og ville vært lønnsomme og fornuftige uavhengig av den positive klima- og miljøeffekten. Samtidig har støtte fra Regionalt miljøtilskudd i jordbruket (RMP) vært viktig for kunne gjødsle på riktig tidspunkt. Det har igjen bidratt til at andre agronomitiltak kan gjennomføres.
Petter Harald sin omlegging av drifta kommer som en konsekvens av både god rådgivning, gode støtteordninger og prat med gode naboer.
- Jeg har hatt både klimarådgivning og økonomirådgivning på gården, og begge peker på det samme – å utnytte ressursene mine mer effektivt er utelukkende positivt. På sikt kommer jeg kanskje til å gjøre større investeringer i spredeutstyr og gjødsellager, men jeg opplever at de beste klimatiltaka er de lavthengende fruktene.
Regionale miljøprogram (RMP) skal stimulere til en økt miljøinnsats i jordbruket ut over det som er mulig gjennom nasjonale ordninger. Tiltakene er innen hovedområdene; Redusere forurensning til vann og luft, Ivareta kulturlandskap og kulturminner, Tilrettelegge for friluftsliv og Ivareta biologisk mangfold. Søknadsfristen er 15. oktober.
