Norge ligger i tet innen klimavennlig matproduksjon. Noe av forklaringen finner vi i mangeårig avl av den såkalte kombinasjonskua. Dette er ei ku av rasen Norsk Rødt Fe (NRF) som er avlet fram for å produsere både god melk og godt kjøtt.
Helse og fruktbarhet, kombinert med god produksjon, står sentralt i avlsmålet til NRF. Mange mener kombikua er verdens beste og mest klimavennlige ku. I en rekke land avles kyrne fram for enten å produsere mest mulig melk, eller for å skaffe mest mulig kjøtt. Den norske kombikua fra NRF, derimot, har spesialisert seg på å produsere begge deler.
Hva er fordelene med ei slik kombiku kontra andre kyr som for eksempel den franske Charolais? Vi spør Mari Bjørke som er kommunikasjonssjef i Geno.
- Fordelene med ei kombiku er god ressursutnyttelse og fôrutnyttelse på ei og samme ku i stedet for to, sier Bjørke. Her bruker man den samme fôrmengden til å produsere både melk og muskler. På denne måten reduseres både fôr, avfall, vannforbruk og utslipp per produsert kilo melk og kilo kjøtt. Dette gir en mer bærekraftig produksjon.
Selv om matproduksjonen har økt de siste femti årene, er klimautslippene fra norsk landbruk redusert. NRF danner basisen for landbruk over hele landet, og i dag produseres det mer mat på en bærekraftig måte med færre kyr. I 1950 var det 760 000 kyr i Norge. Nå er tallet omkring 250 000 NRF-kyr. Færre kyr betyr også at norsk melk produseres over dobbelt så miljøvennlig som det internasjonale gjennomsnittet.
Kombinert produksjon av kjøtt og melk er en meget effektiv driftsform. Den gir god utnyttelse av norske ressurser, og den gir mest kostnads- og klimaeffektiv produksjon av storfekjøtt. På kombinert kjøtt- og melkeproduksjon under norske forhold er det dokumentert et utslipp på 17,2 CO2-ekvivalenter pr kilo slakt. Dette er langt lavere enn for kyr som kun avles fram for kjøttproduksjon.
- Dette viser at det med å utnytte kua til å produsere både kjøtt og melk er en meget klimasmart løsning, poengterer Bjørke.
"Jakten på 100 klimaløsninger i landbruket har oppfordret meg til å dele et bilde. Mitt er av en ku. Men ikke hvilken som helst ku - en kombinasjonsku. Det vil si at den produserer både melk og kjøtt, noe som i et klimaperspektiv er fornuftig ressursbruk!"
Gaute Eiterjord, 1. nestleder i Natur og Ungdom delte konbimasjonskua på instagram med #100løsninger.
Det norske landbruket bruker minst antibiotika av alle land i Europa. Dette er takket være stor satsingen på dyrehelse. God dyrehelse er bra for klimaregnskapet fordi friske dyr produserer mer og bedre melk. Svært lite av melka som produseres i Norge i dag går til spille. God fruktbarhet og lite sykdom betyr med andre ord at det blir få dager der kua ikke er ”på jobb” og produserer. Hvis kyrne er syke eller de ikke er fruktbare, betyr det at de vil være sykmeldte i mange dager. Da produserer de i prinsippet kun klimagasser.
- Det kan se ut som om avlen av friske kyr og dermed også lite bruk av antibiotika og andre medisiner er veldig gunstig klimamessig. På denne måten er den strategien som norske storfebønder valgte allerede fra midten av 70-tallet med avl for friske dyr, et meget viktig og positivt bidrag i samfunnsregnskapet, avslutter kommunikasjonssjefen på Geno.
Epost: post@klimasmartlandbruk.no
Postadresse: Klimasmart Landbruk, PB 9354 Grønland, 0135 Oslo.