Hva gjør du når jorda pakker seg?

Jordpakking er blant de vanligste årsakene til dårligere avlinger. Store maskiner og kjøring under våte forhold, fører til økt fare for at jorda pakker seg også under pløyelaget. Det hindrer at overflødig vann drenerer bort og at luft kommer til røttene. Drenering og lufting er viktig for at jorda skal tørke opp og for at plantene skal kunne trives og gi god avling. Det fuktige været skaper problemer for innhøstingen rundt om i landet, og nå er det særlig viktig å ha fokus på jordpakking og jordløsning.

Det er ikke alltid til å unngå

Klimaendringene øker faren for at bøndene må jobbe på jorda mens den egentlig er for bløt. Ofte må bonden ta det vanskelige valget; skal jeg høste når plantene er modne, selv om jorda er for bløt, eller skal jeg vente og håpe på at jorda tørker mer opp utover høsten, men da risikere dårligere kvalitet? Dessverre kan det være vanskelig å unngå jordpakking selv om bøndene gjør alt de kan riktig.

Kombinerer mekanisk og biologisk jordløsning

Når jorda først har pakket seg, kan den være vanskelig å løsne opp igjen. Nå skal forskerne teste en mulig løsning der man kombinerer såkalt  mekanisk og biologisk jordløsning.

– Mekanisk jordløsning er den vanligste metoden i Norge i dag. Bøndene bearbeider jorda maskinelt mellom 35-45 cm ned i jorda, men virkningen er begrenset, sier forsker Till Seehusen ved Norsk institutt for bioøkonomi (NIBIO). Under enkelte forhold kan mekaniske metoder til og med gjøre vondt verre. Om jorda blir for løs kan den bli mer utsatt for ny pakking i etterkant, også i dypere jordlag.

Planterøttene gjør jobben

Forskerne mener derfor at man ikke kan gjenskape en god jordstruktur med mekanisk jordløsning alene. Derimot kan løsningen ligge i kombinasjonen av mekanisk jordbearbeiding og biologiske tiltak, der man lar planterøttene gjøre en del av jobben.

– Planterøtter endrer jordstrukturen ved å danne nye porer i jorda. Dette kan øke dreneringen og sikre gassutveksling. Disse porene kan neste sesongs planter dra nytte av, forteller Seehusen.

– For at plantene skal kunne vokse og utvikle seg, trenger de blant annet tilstrekkelig med oksygen i jorda. En god jordstruktur karakteriseres også av god filtrering av vann ned til dreneringssystemet. Det er viktig for å unngå at overflødig vann blir stående i rotsonen over lengre tid og fører til at plantene drukner.

Tester hvilke planter som egner seg

– I 2015 gjennomførte vi et pakkeforsøk der vi påførte jorda pakkeskader. I et nytt forsøk som inngår i prosjektet SoilCare, skal vi se om vi kan løsne jorda igjen ved hjelp av rybs og luserne, sier Seehusen. Disse vekstene ble sådd i vår, og har fått hele sommeren til å utvikle seg.

– Det er også interesse for vekster som sås i stående åker eller om høsten. Utenlandske studier viser at reddik, honningurt og lupin har røtter som egner seg godt til å lage de såkalte sekundærporene i jorda. Disse løser opp og forbedrer jordstrukturen, både høyt oppe og dypt nede i jordlagene.

Forsøk fra Sverige viser at man bør så disse plantene tidlig på høsten for at røttene skal kunne bli store nok til å ha ønsket jordløsnende effekt før vinteren kommer

– I Norge har vi en kortere vekstsesong, og erfaring så langt tilsier av disse plantene bør såes i juli, mener Seehusen. Det er fremdeles behov for å teste hvilke planter som egner seg best under norske forhold, og hvordan disse bør etableres.

Denne teksten er skrevet av Liv Jorunn Hind på oppdrag fra NIBIO.