Det er bare noen få uker siden Mikal D. Unnerud tok i bruk sin nye nitrogensensor. Med nitrogensensor får man en jevnere åker og mindre legde, så sant den agronomiske vurderingen er riktig i bunn. Erfaring og god agronomi er viktigst.
Denne våren ble sensoren brukt på høsthveten til andre del gjødsling, samt til protein gjødsling.
- N-sensoren er ypperlig til bruk etter en tidlig spredning med husdyrgjødsel. Den leser da hva plantene har tatt opp. Den er ideell fra begynnende stråstrekning, Z30. På den første del gjødslinga varierte sensoren tildelingen av gjødsel mye, mens den varierte mindre på siste proteingjødsling, sier Unnerud.
Han mener han så effekten godt etter første gangs kjøring med N-sensor.
Skreddersyr gjødslinga
En N-sensor består av en takmontert sensor og et avansert data program. Den leser plante tetthet og klorofyll. Ut ifra innsamlede data styrer N-sensoren gjødselvifte eller sprøyte. Klimagevinsten er at man får riktig mengde gjødsel og plantevern på rett sted.
- Gevinsten er å bruke de næringsstoffene vi tilfører åkeren, der vi tilfører dem. Dette får vi til ved å tilføre nitrogen der det trengs. Da blir næringsstoffene også brukt opp, slik at det er mindre som går til avrenning, forteller Unnerud.
I mer enn 200 gjødslingsforsøk rundt omkring i Europa har bruk av slikt utstyr gitt større avlinger, redusert gjødsling, jevnere modning, økt treskekapasitet og jevnere og mindre legdepress.
- Jeg ser ikke for meg at jeg skal spare så veldig mye gjødsel, men at den blir brukt på riktig sted. Dette vil gi en større gjennomsnittsavling og en jevnere åker. Et annet argument for bruk av N-sensor er at det kan bli mindre legde i åkeren. Men her kommer de agronomiske kunnskapene inn, sier korn- og grisebonden fra Spydeberg.
Ulike programmer
En nitrogensensor har flere forskjellige programmer i forhold til vekst, protein justering, og litt i forhold til hva sjåføren foretrekker. Den fungerer på alt som er grønt, og har vekstspesifikke algoritmer for alle typer korn.
- Av kornartene er det nok mest økonomisk riktig å bruke dette utstyret i hvete og bygg. Men her på gården skal den brukes på alle slag av korn. Leverandøren jobber nå med programvare for blant annet gras, sier Unnerud som kjøpte Yara sin passive N-sensor.
Den fungerer kun om dagen med høy nok solvinkel. Det følger med en service avtale med Dataväxt innenfor det tekniske. Og Yara gir råd når det gjelder det agronomiske. Pris på denne maskinen er i dag 185 000 kroner.
- Jeg har valgt å investere i en slik sensor fordi det er en spennende og fremtidsretta teknologi. Det er også et miljøtiltak jeg har tro på. På gården har vi 900 dekar dyrket areal, og omkring halvparten er høsthvete, sier østfoldingen.
Få maskiner hittil
N-sensor er et verktøy innenfor presisjons landbruk som leser hver kvadratmeter og styrer gjødslingen etter behov. Hensikten er at åkeren får riktig mengde gjødsel over alt. Sensoren har vært utviklet siden 1999, og den har mange forsøks felt bak seg. Frem til begynnelsen av 2016 var det ikke mer enn 20 slike maskiner her i landet. Salget økte betraktelig i året som gikk, og nå er det totalt 32 stykker som brukes i Norge.
- Siden det ikke er så mange som benytter seg av denne teknologien enda, håper jeg det er et marked for leiekjøring, sier Unnerud.