Klimatilpasning
Konsekvensene av klimaendringene kan bli alvorlige selv om verdens utslipp reduseres i henhold til klimaavtalen i Paris. For det norske klimaet betyr dette høyere temperatur og mer nedbør. Landbruket, både globalt og i Norge, må tilpasse seg et endret klima for å kunne opprettholde matproduksjonen.
I rapporten «Landbruk og klimaendringer (PDF, 5MB)» konkluderer et bredt sammensatt utvalg likevel med at norsk landbruk likevel sannsynligvis er bedre rustet enn de fleste land til å mestre dette fordi vi har god tilgang på ressurser, solid kunnskapsgrunnlag og en godt organisert forvaltning. Utvalget peker på at et endret klima kan gi nye muligheter for produksjon som bøndene vil utnytte, men endringen vil også medføre også stor usikkerhet. Utvikling av både tilpasset teknologi, forskningsbasert og praktisk agronomisk kunnskap er en forutsetning for å lykkes under mer krevende forhold.
I rapporten «Landbruk og klimaendringer» peker utvalget særlig på følgende problemstillinger:
- Overvannshåndtering i jordbruket kan bli mer krevende ved økende nedbør. Det bør utarbeides metodikk for hydrologisk risikoplan i jordbrukslandskapet for bedre kontroll med vann og erosjonssikring av arealene.
- Bedre drenering av jordbruksareal har direkte effekt på produksjonsmuligheter og er en forutsetning for sikker matproduksjon.
- Å beskytte og bevare jordressursene og produksjonsgrunnlaget er en viktig del av tilpasningsarbeidet for å sikre mulighetene for stabil matproduksjon. Forbedret høydekartlegging kan gi grunnlag for nye risikokart for skred, ras, hydrologiske strømningsveier til bruk i tilpasningsarbeidet.
- Våtere forhold skaper behov for å forsterke dagens miljøtiltak for fortsatt å kunne oppfylle målet om vannkvalitet i vassdragene.
- Endringer i vekstsesongens lengde, nedbør og temperaturforhold kan gi endringer i vekstvalg og høsteregimer og behov for driftsmessige, agronomiske tilpasninger av f.eks. jordarbeiding, gjødsling, både tidspunkt og mengder, justering av normer, optimalisering av gjødselplassering, økt bruk av delt gjødsling, presisjonsgjødsling, spredemetoder for husdyrgjødsel tilpasset våte forhold.
- For å hindre spredning av ulike planteskadegjørere er det behov for overvåking- og beslutningsstøtte om tiltak og gode varslingsrutiner. Det bør utvikles systemer med fortløpende risikoanalyser for nye skadegjørere og for skadegjørere som kan få større betydning ved endret klima.
- Den genetiske variasjonen i kulturplanter kan inneholde løsninger på framtidige utfordringer knyttet til matproduksjon. Foredling for endrede produksjonsforhold, inkludert plantehelse er viktige og nødvendige tilpasningstiltak.
