I gartneriet til Erling Henriksen står julestjernene tett. Mer enn 100 000 juleblomster skal sendes herfra før jul. Å varme et slikt gartneri krever store mengder energi.

Løsningen er å produsere varme selv, av en ressurs han allerede har lett tilgjengelig. I tillegg til gartneri driver han med kornproduksjon, som etterlater store mengder halm.

– Vi installerte et helautomatisk halmfyringsanlegg for 11 år siden, og dekker nå hele vårt oppvarmingsbehov på denne måten, sier bonden på Hauer Gaard og Gartneri.

Før de la om til å fyre med halm, varmet de med olje og strøm. Dermed har de spart miljøet for store mengder CO2-utslipp.

Utfordringen kan være å få inn nok halm til å dekke behovet. Været under innhøstingsperioden er avgjørende for hvor mye tørr halm det er mulig å få i hus.

Drøbak-bonden henter også halm fra nabogårder som ikke utnytter ressursen selv, for å dekke hele energibehovet.

– Mange har sluttet å pløye jorda, og da kan det fort bli for mye halm i overflaten. Spesielt etter enkelte kornslag, sier Henriksen.

Gartneri med halmfyring


Fra halmstrå til energi

Halm er et biprodukt fra kornproduksjon. Det er strået som blir igjen når kornet er tresket. I Norge er det liten tradisjon for å bruke halm til brensel.

En forskningsrapport som Bioforsk har laget på oppdrag for Energigården, viser at så lite som 20 prosent av halmen brukes i dag. Det meste brukes til strø eller dyrefôr.

– Det er en stor ressurs tilgjengelig som bioenergi, som i dag benyttes i veldig liten grad, sier Svein Skøien i Norsk landbruksrådgiving. Han er delprosjektleder for Klimasmart Landbruk. Et prosjekt eid av et samlet landbruk, som har som formål å utvikle bedre verktøy for klimarådgiving på norske gårdsbruk.

Korndyrking etterlater opptil 400 kilo halm per dekar. Brennverdien er omtrent den samme som for ved, forklarer han.

– Rapporten til Bioforsk viste at den halmen som ikke brukes i dag, kunne gitt minst 2TWh bioenergi. Det dekker energibehovet til over 100 000 husstander, sier Skøien.

 

Økonomisk støtte

Norge har satt et mål om å kutte klimagassutslippene med minst 40 prosent innen 2030, og landbrukssektoren må også bidra. For å få ned klimagassutslippene, gir Innovasjon Norge støtte til å etablere gårdsvarmeanlegg.

– Det er en målsetting å fase ut fossil brensel. Hvis hver gård bytter ut en oljefyringskjele, har det mye å si for de samlede klimagassutslippene, sier Skøien.

Tall fra Norsk Bioenergiforening viser at rundt 1600 gårdsbruk har fått støtte fra Innovasjon Norge til å installere gårdsvarmeanlegg siden starten av 2000-tallet.

Knapt ti prosent av disse er halmfyringsanlegg. Resten er anlegg som fyres med flis eller trevirke.

– Å få støtte til å etablere gårdsvarmeanlegg forutsetter at gården har et stort varmebehov i driften eller til bolighus. Et gartneri er et eksempel på det, sier Svein Skøien i Norsk landbruksrådgiving.

Gartner og bonde Erling Henriksen er fornøyd med sitt fyringsanlegg, så lenge været er på hans side.

– Den våte høsten i år har vært vanskelig. Vi har bare greid å få inn to tredjedeler av den totale halmmengden vi trenger, forteller han.

Han ble derfor nødt til å varme opp gartneriet med strøm tidligere i høst. Da er i hvert fall juleblomstene sikret.

– Vi skal nok få ut alle julestjernene i år også, sier Henriksen.

 

Erling Henriksen, Hauer gård


Jakter klimaløsninger

Klimasmart Landbruk er et felles prosjekt som et samlet landbruk står bak. For å identifisere ulike grep som kan redusere klimaavtrykket i norsk matproduksjon, har prosjektet en jakt på klimaløsninger for landbruket. Fyring med halm eller flis i stedet for oljefyring er en av dem.

– Vi tror at mange av klimaløsningene i landbruket finnes der ute allerede. At nytenkende norske bønder, forskere og gründere allerede har metoder som kan tas i bruk av flere. Derfor har vi satt i gang en landsomfattende jakt, sier prosjektleder Tony Barman i Klimasmart Landbruk.