Strøm fra egen gårdsmølle

I oktober 2015 fikk bonde Lars og Jorun Kristin Hoem på Øvre Langørjan for første gang strøm levert fra egen gårdsmølle.

- Hvordan fikk dere idéen til å sette opp ei slik vindmølle?

- Det begynte da jeg kjørte fisk på kontinentet først på 90-tallet. Jeg syntes alle vindmøllene i Danmark var så spennende og fine. Våren 2006 pratet jeg med en nabo som hadde vært og sett litt på vindmøllene på Smøla, og da var det gjort. En søknad ble sendt til Trondheim kommune, forteller Lars Hoem.

Det skulle imidlertid gå seks år før Lars og Jorun Kristin fikk grønt lys for planene om ei vindmølle på eiendommen. Det måtte lages en ny reguleringsplan med analyser, grunnboring og det hele. Vinteren 2012 sa bygningsrådet ja, og høsten 2015 var produksjonen i gang.

- Det var en gledens dag da vi fikk klarsignalet.  I mellomtida hadde vi også vært og sett på lignende vindmøller på Ørlandet, i Heidal og i Verdal, sier Hoem.

Mye av grunnen til at søknaden ble godkjent av politikerne, var at familien ville åpne for at studenter og skoleklasser kunne komme på besøk for å lære om vindmøller. I tillegg skulle det hele være et prøveprosjekt.

100 prosent ren energi

Hoem legger ikke skul på at økonomien var en viktig faktor i dette prosjektet.  I tillegg var det et stort poeng at vindmølla produserte ren energi.

- Vi har ikke hatt noen problemer siden oppstarten. Så erfaringene så langt er egentlig bare positive. Ser man bort fra produksjonen av selve vindmølla, så produserer den hundre prosent ren energi. Vi må jo tenke slik at alle bidrag er viktige for klimaet vårt. Og alle monner drar. Produksjonen var kanskje litt mindre enn forventet i fjor, men vi hørte av servicelederen ved Bessaker vindpark at 2016 hadde vært et ganske så rolig vindår i hele Skandinavia, sier 54-åringen.

Hele prosjektet ble noe dyrere enn tenkt, men dette skyldes blant annet at prisen på brukte vindmøller doblet seg på kort tid. I tillegg var behandlingstiden i kommunen lang og krevende. Vindmølla produserte i 2016 rundt 200 MWh. Halvparten ble brukt på egen gård og resten ble solgt til Trønder Energi. I det siste har prisen ligget på rundt 30 øre.

- Men økonomien ligger nok mest i den strømmen jeg bruker selv. Prisen på denne er nemlig høyere enn den jeg får. Dessuten slipper jeg både nettleie og el-avgift på produksjon til meg selv. Jeg eier jo mitt eget nett. Og vi håper mølla tåler 15-20 års drift.

Lars og Jorun Kristin Hoem i fjøset
Foto: Håvard Zeiner

Om gården Øvre Langørjan:

  • Ligger på Byneset like utenfor Trondheim. Sør-Trøndelag fylke. 322 da dyrket mark.
  • Kombinert produksjon. 195 tonn melk og 25 årspurker.
  • 430 da korn (litt leid areal). Totalt fire årsverk.
  • Lars Hoem og kona Jorun Kristin tok over gården i 2001.
  • Ny vindmølle satt i produksjon i oktober 2015.
  • Omkring 50 prosent av strømmen som produseres, leveres til Trønder Energi. Den andre halvparten går til eget forbruk.
  • Les mer på gårdens hjemmeside: www.langorgenovre.no.

Fryd og gammen

Selv om det var litt ”turbulens” under reguleringsprosessen med Trondheim kommune, så er alt bare fryd og gammen nå halvannet år etter oppstarten. Samarbeidsavtalen med NTNU og et par andre skoler veide tungt for politikerne.  Det var også noen naboer som klaget, men dette har roet seg.

- Det var til tider tungt med en lang papirmølle og negative synspunkter fra noen av naboene. Men etter at mølla kom opp, har responsen vært bare positiv. Lars har hatt stor stå på vilje for hele prosjektet. Heimdal videregående skole har også vært her på ekskursjon, og det er fint å se at andre også kan ha nytte av mølla. Drifta har gått fint, og det har ikke vært problemer, poengterer Jorun Kristin.

Og vilkårene er jo blant annet at mølla skal fjernes når den ikke lenger kan brukes. Da vil området omkring bli som tidligere.

Lars Hoem og Jorun Kristin Hoem

- Hva tror du årsaken er til at så få bønder har gjort noe lignende?

- Det har vært liten aksept for gårdsvindmøller i Norge. Dessuten blir det for slitsomt å få en søknad godkjent. Støtteordningene er også for dårlige, mener Hoem.

Det hører også med til historien at den 32 meter høye og 20 tonn tunge vindmølla tidligere har vært i bruk i Sør-Sverige. Røret ble kappet i to og kjørt direkte til Byneset. Der ble delene sveist sammen i redskapsbua på gården. Toppen og all elektronikken ble imidlertid overhalt i Danmark, og en danske sto for monteringen og oppstarten.

- Vi hadde selvfølgelig mannsterke karer herfra som også hjalp til, smiler vindmøllebonden.

Les mer om følgende emner:

Felleskjøpet logo_tine logo_bondelaget Nortura Norsk landbruksrådgiving